DØDEN KOMMER IKKE MED LJÅ tar utgangspunkt i tekster om og av den kjente sivilisasjonskritikeren Ted Kaczinsky. Han ble tatt av FBI i 1996 etter at han i tjue år hadde vært FBI´s mest ettersøkte mann. Det var hans egen bror som anga han. Han sitter inne på livstid pga sine terrorhandlinger men hans særegne teknologikritikk har fortsatt å gi impulser til samtiden. Kaczynski flyttet ut i ødemarken for å være alene, langt unna teknologi og sivilisasjon. Men fly og biler kom stadig nærmere hans eremittliv og ødela for hans tilværelse i naturen, hans reaksjon var å forsøke å drepe mennesker han anså som ansvarlige for teknologisk utvikling som han mente skader naturen.Ted Kaczynski drepte i løpet av to tiår tre personer og skadet tjuetre. Han begrunnet handlingene sine som en legitim reaksjon mot truslene fra teknologisamfunnet, som han mente ødela naturen.
I over tjue år var han kjent som «Unabomberen» og var FBI ́s mest ettersøkte. Fra den spartanske, Thoureau-inspirerte hytten sin i skogen i Montana laget han til sammen 16 brevbomber som han sendte til de han anså som ansvarlige for det teknologiske samfunnet. Særlig forsøkte han å ramme folk som jobbet med genetikk og data.
Et veldig sinne var drivkraften til Theodore Kazcynski. Om sine voldelige handlinger har han sagt at folk som ikke forstår hvorfor han valgte terror og drap som metode, ikke selv kan ha kjent på et tilstrekkelig sinne. Men bak sinne ligger ofte sorg. Kan det ha vært en form for øko-sorg som lå til grunn for hans handlinger?
Vi lever i en tid tid hvor livet på jorda er i fare. Ting ser mye verre ut nå, enn da Kazcynski utførte sine terrorhandlinger. Tekstene til Kazcynski vekker stadig interesse hos intellektuelle og miljøvernene. Hvorfor? Hans teknologi-kritikk blir sitert og undervist. Hvem var han? Hva drev han til å velge terror som metode? Har hans tekster noe for seg? Var han bare gal, som mange hevder? Kan vi kjenne igjen sinnet? Kjenne igjen sorgen? Kan kunsten forstå på en annen måten enn filosofien, teologien, journalistikken? Kan vi forstå uten å forsvare? Kan kunsten fungere som et annen form for etisk refleksjonsrom? Som åpner for publikums magfoldige subjektive refleksjoner rundt og reaksjoner på tematikken? Forståelse er et grunnlag for å kunne handle annerledes.
Med: Terje Ranes. Tekst og regi: Nina Ossavy
Støttet av Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus, Fond for lyd og bilde
Premiere 6. april. 2019. Studenterhytta i Nordmarka.
Spor i snøen. Essay av Dordi Strøm.
Terror på naturens vegne. Av Nina Ossavy. Harvest.
Dumhetens Diktatur scenekunst.no av Chris Erichsen.
Ytringsvilje i faresonen, Dagbladet av Kristin Danielsen.
Terrorteater eller eksistensiell økosorg. Lars Elton. Norsk Shakespearetidsskrift
På den andre siden av avgrunnen . Minerva : Ingebjørg Sofie Larsen
Kunsten å forstå en terrorist. Av Erland Kiøsterud. Publisert i Klassekampen 19. juni 2019.
NINA OSSAVY 